Articles

Affichage des articles du août, 2024

Mwen anvi

Cheri depi la map diw eskizem pou tout sa m pral diw yo Pawol mwen yo pap vwale, e yo pap twò sousye de defiw yo M pral met kèm atè, e m ka menm pale de dezim yo Paske m santi yo depase sa nou konn wè nan fim yo Cheri, m anvi chita kotew, poum ap tande ti vwaw nan zorèy mwen M anvi pou ond vocal ou antre, pou yo travèse kòkòlòs tèt mwen Pou yo rezonnen tankou yon son tanbou ki va reveye sans mwen Menm jan panse avew selman relimen flanm mwen Cheri mwen anvi, mwen anvi pansem pèdi nan jew Mwen anvi pou pasem, pesonn pa vo plis nan jew Mwen anvi anvim vin anviw, pou ka anvim anvi manjew Pou anvim manjew ak sos, nan bol grès ou bèl nègès poum lanbew Mwen ta vle toujou nan pansew menm jan ou toujou nan chanm ou Mwen anvi pase menm sou pow poum fè konkirans ak rad ou Mwen ta vle souse krèk ou jouk m fè larivyè ogmante grad ou Kite dlo bouboun nan jayi pou lesprim neye nan mitan janm ou Mwen anvi souse tèt bouch ou, petèt ma erite ti moso nan jeniw Konsa m ta konn egzakteman...

À l'encre noire

Dans ma chair est gravée la douleur, je saigne Comme un souvenir profond, indélébile,  Et dans mon sang coule la peine,  Rouge sombre, marquant chaque battement fragile. Au-delà du temps, dans l'infini des jours,  Je m'efforce de trouver les mots,  Mais les syllabes s'évaporent chacun à son tour Incapable de contenir ce fardeau. À l'encre noire, j'écris mon chagrin,  Sur des pages trempées de larmes amères,  Mais même ces mots, sombres et vains,  Ne peuvent capturer l'ombre qui m'enserre. Un trou noir engloutit mon âme,  Un abîme profond, sans fin, sans écho,  Je crie en silence, perdu dans ce drame,  Mais rien ne brise ce voile trop gros. Ma douleur est gravée, éternelle,  Dans chaque fibre de mon être blessé,  Et à l'encre noire, je raconte, rebelle,  Ce vide infini où je suis emprisonné. À l'encre noir je vide mon essence Je me prive même de ma présence Caché dèrrière mon masque je m'enfuis Je me ...